Gjengen i Windhoek.

Roar, Thea og meg (sminkeløs)

Familien Storsnes: Per Arne, Line og Toril.

Nå er jeg tilbake i hovedstaden og her skal vi være helt til hjemreisa 1.mai. Mandag morgen tok vi siste farvel med Tsumeb og satte snuta mot Windhoek, i leiebilen sammen med besøket vårt. Deres fly skulle gå mandag kveld. Et par timer etter at vi hadde sagt "takk for nå" kom de tilbake igjen. Vulkanutbruddet på Island har skapt kaos helt hit ned. De ringer flyselskapet flere ganger hver dag for å oppdatere seg, men har fortsatt ikke fått dra. I morgen skal de reise til flyplassen i håp om å få plass på et fly. Dessverre er det mange i kø, og mest sannsynlig får de ikke dra før søndag. Det er dumt å ikke vite helt hva som skjer, og Roar skulle vært på jobb i dag og ut resten av uka, men det er nok ikke det verste stedet å være stuck. Vi har tilbragt de to siste dagene ved et bassengområde i strålende solskinn (ikke èn eneste sky på himmelen).

I går kveld spilte vi yatzy oppe på balkongen til Per Arne og Toril. De har måttet bytte rom for hver natt og i går hadde de rett og slett bryllups-suiten. ;) Pssst: Jeg var jo så heldig at jeg fikk maxi-yatzy hjemmefra da Guro var på besøk, så den er flittig i bruk (fikk også leverpostei, makrell i tomat og masse påskegodis). Psss: Jeg vant yatzy-runden i går.

Nå er det bare en og en halv uke til jeg er tilbake i Norge. Jeg begynner å glede meg veldig til å komme hjem. Vi er ferdige med alle utflukter, så resten av tida skal brukes til soling, bading, trening og oppgaveskriving. Nå er det lenge siden jeg har hørt fra mange av dere. Hva med å legge igjen en liten kommentar og fortelle meg hva som skjer i livet ditt om dagen? Da blir jeg superglad!

M ;)

En veldig begivenhetsrik uke.

Nå har det gått enda ei uke uten at dere har fått noen oppdateringer. Etter at Guro dro sist torsdag hadde jeg noen dager for meg selv i Windhoek. Lørdag kom besøket til de andre jentene, foreldrene til Line og kjærsten til Thea. Lines foreldre har ordna seg med leiebil, derfor kunne jeg sitte på med dem opp til Tsumeb. Etter en natt i gode, gamle Tsoumtsomb var tida inne for å flytte ut. Vi har sagt opp hytta vår fordi det blir såpass mye reising nå mot slutten og det lønner seg ikke å betale for den lenger. Det ble veldig tomt og trist der inne. Spesielt leit var det å måtte rive ned alle de fine barnetegningene jeg har fått. Resten av søndagen tilbragte jeg med Anne, fordi de andre hadde tatt med gjestene sine til Etosha. Vi sola oss på dagen og leide film på kvelden.

Mandag morgen var de andre tilbake og vi gjorde oss klare for en skikkelig road trip. Denne gangen hadde vi Victoria Falls som mål. Vi kjørte opp mot Rundu, langs grensa til Angola og overnatta på en camp. Der var det skikkelig oversvømmelse, så vi ble kjørt over i safaribil da vi kom, og padla i kano da vi dro. Morsom opplevelse. Hyttene vi sov i var også noe for seg selv. Bambushytter midt ute i naturen.

Tirsdag kjørte vi videre mot VicFalls. Vi kjørte over grensa til Zambia og endte til slutt i Livingstone der vi hadde booka rom på Jollyboys backpackers. Line, Anne og jeg bor på åttemanns-dorm og de to parene (Thea og Roar, Per Arne og Toril) har hvert sitt dobbeltrom. I går, onsdag, tok vi turen til selveste Victoria Falls, som var mye større og mektigere enn jeg hadde forestilt meg. Vi ble klissvåte av vannet som står fra fallene. Det var en opplevelse å gå fra utkikkspunkt til utkikkspunkt. En opplevelse i seg selv var da jeg ble "angrepet" av en bavian. Jeg så at den satt i et tre langt unna der vi var, dermed gikk jeg nærmere for å se på den. Da begynte den å klatre i min retning. Jeg rygga først sagte bakover, men da den satte opp farten mot meg var jeg på veg til å snu meg. Før jeg rakk å reagere noe mer snappa den posen ut av hånda mi og satte seg ned for å lete etter mat i den. Jeg hylte og skreik og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Line prøvde å skremme den for å få tilbake posen, men da flekka den tenner. Heldigvis fikk Roar skremt den slik at Line fikk nappa posen tilbake. Resten av turen var vi stive av skrekk hver gang en bavian var i nærheten og posene gjemte vi på innsida klærne. Det var dritskummelt der og da, men de lokale sa at de kun er ute etter mat og at de ikke bryr seg om mennesker. Nå ler vi av det.

I dag har jeg hatt en helt utrolig dag. Jeg har hoppa i strikk fra Victoria Falls-brua. Det er det sykeste jeg har gjort i hele mitt liv. Det var hundre ganger skumlere enn å hoppe i fallskjerm, men absolutt verdt det. Fallet er på 111 meter. Følelsen er helt ubeskrivelig. Jeg skalv som bare det da jeg hang og venta på å bli henta for å heises opp igjen. Jeg er veldig glad for at jeg gjorde det, og syns det var supergøy, men vet ikke om jeg ville turt å gjøre det igjen. Senere på dagen var jeg med mamman til Line, Toril på Lion walk. Da fikk jeg klappe ville løver og gå sammen med dem. Jeg syns jeg har vært ganske så tøff i dag!

M ;)

Noen tanker fra en ensom blogger.

Nå har jeg nettopp kommet tilbake til Chameleon backpackers etter å ha fulgt Guro til flyplassen. Jeg sitter og tenker på den fine uka som har vært og jeg tenker på at jeg har veldig liten tid igjen av Namibia-oppholdet. Om tre og en halv uke er jeg tilbake i Norge. Jeg både gruer og gleder meg til det.

Gruer meg til:

Å reise fra mennesker jeg har møtt her.

Å reise fra landet jeg har blitt glad i.

Å reise fra hytta "vår".

Å reise fra denne hverdagen, med nye opplevelser hver dag.

Gleder meg til:

Å komme hjem til alle jeg savner og er glad i.

Å komme hjem til vår, bursdag, 17.mai og etterhvert norsk sommer.

Å komme hjem til norsk mat.

Å komme hjem til leiligheten vår.

Å komme hjem til vanlig hverdagsrutiner med trening på Elixia, jobbing osv..

Men før alt dette kommer tre og en halv uke med nye opplevelser, soling, bading og trening. Jeg gleder meg ikke reint lite til det heller.

M ;)

Edit: Jeg gikk tom for nett-tid før jeg fikk publisert dette innlegget, så det kommer noen timer seinere enn det er skrevet.

Safari og luksus-life!

Mandag til tirsdag hadde Guro og jeg booket oss inn på Mokuti Lodge ved inngangen til Etosha nasjonalpark. Da vi kom ble vi møtt av en fyr med nedkjølte kluter og velkomstjuice. Vi gikk umiddelbart til bassengområdet og la oss rett ut mens vi venta på å bli servert lunsj. Etter maten og en runde i vannet ble det dessverre litt for vått (det begynte å regne). Dermed tok vi turen til spaet og bestilte timer til behandling. Mens vi venta på timene våre spilte vi maxi-yatzy og sippet drinker. Klokka halv fem var det klart for spa! Vi tusla rundt i hvite badekåper, tok steambad og boblet. Guro hadde massasje og jeg fikk pedicure.

Tirsdag stod vi tidlig opp for å dra på safari. Vi delte bil med et tysk ektepar. På begynnelsen av runden så vi masse zebra, giraffer, bukkedyr, gnu osv. Vi venta spent på å få se en av de 5 store (elefant, løve, leopard, neshorn og bøffel). Etter ca to timer uten ett eneste dyr, jo, forresten, èn liten dikdik, en miniskilpadde og noen enslige zebraer, hadde vi gitt opp håpet om å se noe mer. Vi nærma oss utgangen og guiden vår så litt fortvila ut. Plutselig svingte vi av vegen og kjørte mot noen store, åpne sletter. Først så vi hauger og lass av zebraer, gnuer og springbukker. Litt bortenfor stoppa han bilen. Han sa at under noen trær bortpå der ligger det løver. Vi så ingen løver og trodde han bare sa det. MEN så vrengte han av vegen, -Dette har jeg egentlig ikke lov til, sa guiden. Og der, tre meter unna bilen, under trærne, lå det en flokk løver. Ni tilsammen. Det er hva vi vil kalle en vellykket safaritur!

Da vi kom tilbake lå vi rett ut ved bassenget hele dagen. På kvelden fikk vi manicure. Vi har med andre ord levd godt de siste dagene. Onsdag dro vi til Windhoek. Etter ca. fem timer i bil var vi framme på Chameleon backpackers. He fikk vi et veldig koselig rom for en billig penge. Vi brukte dagen i byen med å titte i butikker og og markeder (som av en eller annen merkelig grunn stengte veldig tidlig). På kvelden pynta vi oss og spiste vi på Joe`s beerhouse. Det ble en fin avslutning på en utrolig innholdsrik og morsom uke i Namibia.

M ;) og G ;)

Helg i Himbaland.

Thea, Line og jeg har jobba hardt for å lage et bra "program" for Norges-besøkene våre. Vi hadde bestemt oss for å dra på tur til Himbaene når Guro kom, men sleit lenge med å finne en god måte å reise dit på. Løsningen kom da Anne spurte en kollega om han visste om noen gode alternativer, og han tilbød seg å kjøre oss selv. Han har vært gift i 13 år med ei namibisk dame og kjenner mange folk her, og kjenner godt til landet. Dermed ble det skikkelig road-trip på oss. Fredag starta vi ferden klokka 09.00. Sjåføren og Anne satt foran, Guro og Thea i baksetet og i bakrommet hadde Line og jeg skvist oss inn på en madrass med tærne ut av bakruta! På veien opp nordover stoppa vi hos en familie og fikk se på hvordan de lever av forskjellige planter og bor i små stråhytter. Vi stoppa også på et marked, ved et utsalg av stråprodukter midt i ingenmannsland og hos svigerfamilien til sjåføren. Etter noen timers kjøring var vi kommet så langt nord at vi kunne se over til Angola. Der stoppa vi ved Ruacana Falls (se hoppebildet av meg, Line og Thea). Videre derfra måtte vi kjøre et stykke på grusveg før vi kom fram til Opuwo, byen vi skule overnatte i. Vi var så heldige å få bo gratis i huset til en kollega av vår kontaktperson, som selv var på ferie.

Lørdag var vi klare for å se himbaene. Vi dro til bensinstasjonen for å finne noen som kunne ta oss med til en landsby. Queen Elisabeth ble vår guid. Hun er selv himba (i sivil) og lever av å ta med turister ut til familien sin. Vi kjøpte med matvarer og tobakk før vi dro. I landsbyen fikk vi møte mange himbakvinner og barn. Mennene er ute på dagtid. De dansa for oss og vi fikk se hvordan de lager rødfargen de smører seg inn med, parfyme og steder de har forskjellige ritualer. Tilslutt tok de fram smykker de har laget for å selge til oss. Da var det skikkelig kamp om å få oss som kunder! Resten av lørdagen tilbragte vi på Opuwo Country Hotel, et nydelig sted som stod i stor kontrast til det vi hadde sett tidligere på dagen. Vi bada i et basseng med utrolig utsikt og spiste kjempegod mat. Luksus!

Søndag satte vi kursen mot Tsumeb igjen. Vi tok veien gjennom Etosha nasjonalpark og var superheldige. Vi så elefant, løver, struts, giraffer, zebra, skilpadde osv.. Det var på alle måter en utrolig vellykka helg.

M ;) og G ;)

Guros første dag i Afrika.

Onsdag sist uke var tida endelig inne for Norges-besøk. Etter en uendelig lang kjøretur (med 9 stopp) fra Tsumeb til Windhoek kom jeg til flyplassen og møtte Guro. Vi syntes begge det var rart at hun var her. Turen tilbake til Tsumeb ble minst like lang. African time er veldig frustrerende, men vi kom oss trygt fram til Tsoutsoumb tilslutt. Der venta Line, Thea og Anne i finstasen, klare for middag på Dros, en ny restaurant i byen.

Torsdag hadde vi "Tsumeb-dag". Jeg ville gjerne vise Guro litt av hvordan jeg har hatt det de siste månedene og tok henne med til TEM, skolen hvor jeg har jobba. Vi fikk dessverre ikke sett noe undervisning, ettersom barna hadde en spesiell dag før påskeferien. Heldigvis kom mange av andreklassingene "mine" stormende for å hilse på. Guro fikk høre barna synge både Fader Jacob og Hode, skulder, kne og tå. I tillegg sang de en sang for oss om søstre. Veldig fint! Jeg hadde også en liten jobb med å få hengt opp noen uroer jeg hadde laget ferdig. Med tegninger av elg, norske flagg og de fire årstidene vi har i Norge. Guro fikk tatt noen fine bilder av klasserommet samtidig.

Tilslutt var vi innom lærerværelset og hilste på alle kollegaene mine. De var tidlig ferdig pga. ferie. Bibliotekaren tok oss med i pick-upen sin og plukka opp Anne, Line og Thea. Vi kjørte til Location hvor de fattigste i Tsumeb bor. Der fikk vi hilse på flere av de som bor der og se på nye hus som blir bygd. Hun tok oss også med til morens hus. Dermed fikk Guro virkelig se den delen av Namibia også. (Regner med det kommer bilder derfra etterhvert).

M ;) og G ;)

En liten hilsen..

....til alle i 6.klasse på Røyslimoen skole!
Jeg håper dere har det helt tipp topp. Regner med dere koser dere med påske og begynnende vår. Forhåpentlighvis ses vi i mai/juni når jeg kommer hjem.

Tusen takk for superhyggelige kommentarer!

M ;)

Mer Swakop og litt hverdag.

Her er noen av bildene som ble tatt i lufta da jeg hoppa i fallskjerm på lørdag. Jeg har ca. 160 bilder og i tillegg en superkul film som jeg gleder meg veldig til å vise fram når jeg kommer hjem. (Klikk på bildet for å se det større)

På søndag kjørte vi firhjuling i ørkenen. Det var også utrolig kult. Det føltes litt som å være i karusell da vi kjørte inn i de største sanddynene. Etter to timer var vi veldig fornøyde, men fulle av sand. Jeg hadde tilogmed sand i ørene og nesa. På bildet har vi en liten stopp der vi ser ut over havet som ligger helt inntil ørkenen. Rart ikke sant?

På tirsdag returnerte vi til Tsumeb etter en helt fantastisk helg. Vi begynner å bli så glad i hytta vår nå at den virkelig er vårt hjem. Borte bra, men hjemme best, tenkte vi da vi kom hjem klokka ti på kvelden.

Onsdag var det tilbake til praksis, men denne gangen på en annen skole. I forbindelse med oppgava vi skriver ønska vi å gjøre noen undersøkelser på flere skoler. Derfor har vi nå vært to dager på Nomtsoub Primary school. Vi hadde på en måte håpa på å komme til en litt fattigere skole enn den vi er på, for å virkelig se forskjellen. Men denne skolen er veldig lik den vi allerede er på. Vi skal dit i morgen også, for å gjøre ferdig noen elevintervjuer. Og vips er det helg igjen. Neste uke har jeg bare to dager i praksis. Tirsdag er aller siste dag, etter det har vi fri en mnd. Det er veldig, veldig rart å tenke på. Jeg gruer meg til å si hadet til lærere og elever. Men onsdag kommer Guro og det gleder jeg meg veldig til. Jeg kommer til å ta med henne en tur innom skolen for å vise hvordan vi har hatt det.

I går kveld var vi invitert på middag til en av lærerne fra vår skole. Hun hadde laget tradisjonell, namibisk mat til oss. Det var litt rart og ganske godt. Kvelden ble kjempehyggelig. Hun fulgte oss et stykke hjem og da prata vi om alt mulig rart. Hun har veldig lyst til å dra til Norge og ble supergira på at vi skal finne en mann til henne der. Morsomt. I tillegg fortalte hun oss hvor mye (lite) hun har utbetalt i mnd. Nå skjønner vi mye bedre hvor vanskelig noen her har det. Hun er en av de som har det veldig greit, med fint hus i et ok strøk. Men hun får utbetalt 1800 ND i mnd. 800 av de går til vannavgift. Det var en skikkelig tankevekker.

M ;)

Independence day.

Fjerdeklassing som tegner Namibias flagg.
Elevene er samlet for å se på uderholdninga. Her er det noen fra 4.klasse som representerer forskjellige stammer i Namibia.
Flere av lærerne hadde tatt på seg drakta som viser hvilken stamme de tilhører. Her sitter jeg sammen med en av 2.klasselærerne, hun er Herero.

Søndag 21.mars hadde Namibia sin nasjonaldag. I år er det 20 år siden Namibia ble frigjort. I Tsumeb skal dette feires med fyrverkeri og fest neste lørdag, men på skolen der vi har praksis hadde vi en markering fredag. Skoledagen var satt av til sang og dans fra elever og lærere. Alle barna hadde hvert sitt flagg og møttes ute. På programmet stod blant annet allsang av nasjonalsangen, tradisjonell dans, informasjon om landets tre nasjonalsymboler (flagget, nasjonalsangen og skjoldet) fra rektor, samt sang fra de norske studentene(!). Vi har blitt spurt mange ganger om ikke vi vil synge noe på norsk for lærere og elever. Dermed ble dette anledningen for oss. Første nummer ble Ja vi elsker. På den fikk vi med oss to av lærerne fra Høgskolen i Hedmark. Vi fikk nemlig besøk av Ingen og Inger som er i Namibia pga. samarbeidet mellom skolene. Det var kjempehyggelig med besøk fra dem, og bra for oss at de ville være med å synge litt. Etter Ja vi elsker sang vi La det swinge. Line spilte piano til. Det var utrolig morsomt. Vi fikk selvsagt en kjempeapplaus. Det virker som om vi kan imponerer uansett hva vi gjør. Den siste sangen vi fremførte var Vise for gærne jinter av Alf Prøysen. Vi kaller det glansnummeret vårt, for den har vi øvd mye på. Det var i utgangspunktet meninga at vi skulle lære den bort til alle elevene på skolen, men det har vi ikke hatt tid til. I det siste har vi jobba mye med reseach til oppgava vi skriver, og det tar utrolig mye tid.

Independence-feiringa på skolen var en opplevelse vi er glad vi fikk med oss. Egentlig skulle vi ha dratt til Swakopmund allerede torsdag, men vi flytta det en dag seinere, heldigvis.

M ;)

Tresleeper.

Trykk på bildet for å se det større.

Sist helg var vi "hjemme" i Tsumeb. På fredag fant vi ut at vi hadde lyst til å gjøre noe morsomt. Dermed så vi over noen turistbrosjyrer og fant fram til noe som heter Treesleeper, som ligger i Tsintsabis, bare en times kjøretur unna oss. Vi ringte og bestilte overnatting der fra lørdag til søndag. Greia med dette stedet er at man skal få muligheten til å komme tettere innpå, og lære om, bushmen/sanfolket. Vi valgte oss ut to aktiviteter som vi ville være med på. Traditional song and dance og Bushwalk. Lørdag hadde vi avtale om å bli plukka opp klokka tolv for å bli kjørt til Tsintsabis. Vi stod pakket og klare med hver vår bag, mat og godt med vann. Det dukka ikke opp noen sjåfør. Da vi ringte fortalte han at han var et annet sted, men at han kunne komme om en times tid. Det ble masse surr og tull. Sjåføren kom aldri, en annen kom, men dro fordi han mente vi ikke ville betale han godt nok. Til slutt måtte vi ringe for å avbestille campingen. Da sa folka på Treesleeper at en derfra kunne komme og hente oss. Litt før 17.00 var vi endelig på vei. African time er noe jeg aldri kommer til å venne meg skikkelig til. Ting tar veldig ofte uendelig lang tid og man kan ikke regne med at en avtale er en avtale her. Han som kjørte oss var kjempehyggelig og vi fikk en spesiell tur. Bilen hans gikk varm, så vi måtte kjøre i sneglefart og i tillegg stoppe mange ganger. Turen som egentlig tar en time tok oss nærmere to. Vel framme fikk vi tildelt et veldig koselig campområde med to telt. Vi trodde egentlig vi skulle sove oppe i trærne, men jeg tror grunnen til at de satte opp teltene på bakken var at plankene i trehytta var litt gamle. Etter å ha installert oss gikk vi og spiste middag før vi dro avgårde til dansen. Der møtte vi ca. 20 mennesker kledd i tradisjonelle san-klær. De dansa og sang ved et bål. Disse folkene lever som San til vanlig, men de går egentlig ikke kledd sånn lenger. Èn av mennene er healer, han healet oss alle fire (Anne, Thea, Line og meg). Det var en kjempemorsom opplevelse å være der. Vi fikk tatt noen bilder sammen med folka. De er så bittesmå at vi ser ut som kjemper i forhold. (Se på fotomontasjen).

På søndag morgen gikk i på Bushwalk. Da hadde vi en guid som tok oss gjennom skogen. Han viste oss forskjellige planter og forklarte hva sanfolket har brukt disse til, hvordan de har jakta, hvordan de leser dyrespor osv.. Til slutt viste han oss hvordan de har bodd i små stråhytter.

M ;)

I FRITT FALL!

Nå er jeg i kystbyen Swakopmund. I dag har jeg hoppa i fallskjerm. Det var helt fantastisk. Det er vanskelig å beskrive følelsen, men det er noe jeg gjerne gjør igjen.

Etterhvert får jeg film og bilder som er tatt av firmaet jeg hoppa med, da skal jeg legge ut bilder fra lufta!

M ;)

Hverdagen i Tsumeb.

Formelt antrukket i bluse og sort skjørt ved kopimaskinen på skolen,

Det er skikkelig kamp om å være i fokus når man tar fram kameraet.

Her er senga mi, myggnettet og noen tegninger fra elever.

Jeg syns det er på tide at dere får vite litt mer om hvordan jeg egentlig har det her i Tsumeb:

* Vi står opp klokka 05.50 hver dag, fordi skolen begynner 06.50. Skolen ligger ca. femten min. gange fra der vi bor.

* Hver morgen starter med at lærerne synger en salme og ber.

* Vi har ca. to undervisningstimer hver per dag. Denne uka har vi hatt mindre fordi vi har gjort reaseach til oppgava vi skriver.

* Skoledagen er ferdig for oss klokka 13.00. Noen ganger drar vi tidligere for å planlegge hjemme. På skolen har vi hverken datamaskin eller pulter, noe som er greit å ha.

* Klesvask: Vi er så heldige at vi har en vaskemaskin på området der vi bor. Klærne blir ganske rene og veldig slitt av å vaskes der, derfor håndvasker vi av og til. Jeg har ingen forhåpninger om at de hvite klærne mine skal holde seg fine nok til at jeg kan ta dem med hjem igjen.

* Oppvask tar vi for hånd. Først fant vi ikke oppvaskbørste, så vi brukte svamp, men nå har vi børste. Heldigvis.

* Mat: Vi har tre matvarebutikker som bytter på å handle i. Den nærmeste heter Pick n Pay. Den største ligger på kjøpesenteret "vårt" og heter ShopRight og den tredje er like ved skolen. Det er rett og slett Spar. Grønnsaker kjøper vi på torget. I går fant vi en stor pose tomater til 5 dollar (ca. 4 NOK). Man kan få tak i omtrent det samme som i Norge. Vi lager mye forskjellig mat. Vi er heldige og har egen grill utafor huset vårt, så det blir litt grilling.

* Shopping: På kjøpesenter finnes det to klesbutikker. Den største heter Mr.Price og er en kjede som finnes overalt i Namibia. De har undertøy, klær, sko, vesker tilbehør osv.. Og er ufattelig billig. Jeg har bl.a. kjøpt meg sandaler til 69 dollar og T-skjorte til 29 dollar.

* Fattogdom: Namibia er det landet i verden der forskjellen mellom fattig og rik er størst. I Tsumeb er byen delt i to. De fattige bor i Location. Der er det tett i tett med små hus og veldig mange mennesker. Mange av barna på skolen vår bor i location. Der vi bor er vi veldig skjerma for fattigdommen, og det er lett å glemme at den finnes like ved.

*Tsoutsoumb: Området vi bor på kalles Tsoutsoumb. Her er det flere utleiehus i forskjellig størrelse. Jeg har mitt eget rom med dobbeltseng. For å gjøre det mer personlig har jeg hegnt opp tegninger fra skolebarna på veggene og kjøpt inn mitt eget sengesett. Stue og kjøkken er i ett. Vi har god plass, air condition, TV som vi ikke får til å virke, et lite kjøleskap og en fin uteplass. Vi har blitt glad i huset vårt.

*Trening: Vi bor fem min. gange unna Perfect fit som er treningssenteret vi er på. Der jobber det ei dame og to menn. Dama er i resepsjonen og er ivrig på å lære oss afrikaans, som er Namibias 2.språk. De fleste hvite her snakker afrikaans. En av mennene som jobber der er en tynn pingle som går rundt og ser på at vi trener. Den andre som jobber der trener ofte selv dagen lang. Han kaller vi bare for Rugby fordi han har så mye muskler. Han er veldig interessert i å prate, men er ikke særlig gløgg. I går var han skråsikker på at det finnes elg i Namibia, for det har han sett.

* Temperatur: Vi har det varmt og godt. I februar var det regntid, så det var mye grått vær. Nå merker vi at det blir mer og mer sol. (Og stjerneklar himmel på natta).

*Insekter: Det er endel insekter her i forhold til i Norge. Jeg får mye myggstikk på bena, men prøver å unngå det ved å sove i myggnett og spraye meg med myggspray. Vi tar malariaforebyggende tabletter hver mandag og drømmer alltid rart natt til tirsdag.

*Økonomi: Vi tre jentene som bor sammen dele på utgifter som mat, vaskemidler, taxiturer.. Derfor har vi oppretta "klassekassa". Der legger vi alltid i like mye penger hver.

* Internett: Vi har kjøpt oss mobilt bredbånd som vi fyller på nærmest som et kontantkort. Det er ganske dyrt, derfor begrenser vi bruken til ca. to ganger i uka.

Nå håper jeg dere har fått et bedre innblikk i hvordan jeg har det. Bare spør om det er noe dere lurer på hvordan er. I morgen venter en kjempespennende dag. Vi skal ut på tur til San-folket. Vi skal få være med ut i bushen og på sang og dans med lokale. Natta skal vi tilbringe i et telt, på en platting, oppi et tre!

M ;)

Tsumeb news.

Anne, meg og Thea på grillings utafor huset vårt for noen uker siden.

Hei alle sammen!
Nå har det gått nesten ei uke siden jeg blogga sist. Livet vårt i Tsumeb går sin gang med skole, trening og helger ved bassenget. Jeg føler at hverdagen her har blitt veldig naturlig og at opplevelsene ikke er like "nye" lenger. Jeg har hatt endel undervising selv de to siste ukene og det er spennende. Barna er innmari søte og tillitsfulle, men jeg støter på endel problemer i undervisningssituasjon pga. bla. språkproblematikk. Av andre utfordringer kan jeg nevne at barna er vant til å ha veldig strenge lærere og at de ikke har rom til å tenke selv. Det er vanskelig for meg å gjennomføre metoder jeg ville brukt hjemme fordi barna ikke er vant til det fra før av. For eksempel har jeg prøvd ut at elevene skal samarbeide to og to. Det ble lite læringsutbytte av det fordi elevene ikke pleier å få lov til å hjelpe hverandre. Derfor tok det kjempelang tid før de gjorde som jeg hadde håpet. Men dt er spennende å prøve seg fram. Jeg hadde en veldig morsom (men litt skremmende) opplevelse på torsdag. Da underviste jeg i samfunnsfag og hadde fått frie tøyler av lærerinna. Jeg valgte å lage et opplegg der jeg lærte elevene om Norge. Blant annet ville jeg fortelle litt om dyr vi har i Norge. Etter endel gjetting på at vi har tiger, løve, slanger og giraffer i Norge fortalte jeg at vi har noe som heter moos. Alle gjentok og syntes det var et morsomt ord. Jeg viste også et bilde. Deretter skrev jeg ordet ANIMALS på tavla. Elevene har hatt om dette ordet tidligere i uka, så jeg spurte om de visste hva jeg hadde skrevet. Da gjetta de moose. Dermed fikk jeg dem til å stave ordet slik at de kunne lydere seg fram. A-N-I-M-A-L-S stavet elevene helt riktig. Nå kan dere si hele ordet sa jeg. MOOSE sa elevene! Det ble litt morsomt der og da, men jeg syns det er trist at elevene ikke har lært å lese enda. De kjenner kun igjen ordbilder. Det samme gjelder telling, de har kun pugga tallrekker.
I morgen skal jeg ha elevene i Arts, da skal jeg fortsette med Norge-prosjektet mitt. Elevene skal tegne elg, de fire årstidene og det norske flagget. Tegningene skal jeg bruke til å lage uroer som kan henge i klasserommet. Jeg tror det kan bli fint.

I helga har vi nok en gang vært på Uris Lodge. Vi hadde håpa på strålende solskinn, men måtte nøye oss med tre overskya dager. Men vi klager ikke. Det har vært kjempedeilig å slappe av med gode bøker og en rolig atmosfære. Denne gangen var vi forresten ikke bare Line, Thea og meg. Vi har vært sammen med noen Lillehammer-studenter som bor på samme område som oss: Lena og Husne. Charleen og Silje har i tillegg vært med oss på middag både fredag og søndag. Det er koselig å bli kjent med flere. Apropos har Anne (på bildet) hatt besøk av kjærsten sin denne uka, så vi fikk hilst på ham også.

Nå må jeg runde av. Det er masse jeg har lyst å fortelle om, men det blir ikke tid og plass. Jeg syns det er koselig å høre fra dere hjemme også. Hva skjer i Norge?
M ;)

Oshakati-helg.

Charlotte, Thea, Heid, meg, Line og Veronica.

Helga som var dro Thea, Line og jeg til Oshakati for å besøke de andre jentene. Planen var soling og bading hver dag. Den planen ble veldig skrinlagt fordi været var dårlig. I stedet fikk vi massasje, shoppa, spiste god mat, leste og spilte spill (maxi-yatzy og et utrolig morsomt brettspill som heter gift trap). Fredag var pay-day. Alle i landet får lønning på samme dag og det er fullstendig kaos på butikkene, spesielt på polet. I tillegg er det milelange minibank-køer. På fredag kveld fikk jeg forresten en veldig hyggelig telefon fra Norge. Guro sa at hun kanskje kommer på besøk i begynnelsen av april. Jeg håper på det. I tillegg fikk jeg snakke med Odin. Det var stas med stor S.

Lørdag kveld var vi ute sammen med noen andre norske studenter som holder til i Oshakati. De var fra Oslo og Lillehammer. Det viser seg at det er veldig mange norske i Namibia. Kvelden endte på et utested der de spilte skikkelig dårlig musikk. Man får ikke mer moro enn man lager selv, så Thea og jeg tulle-dansa i to timer. Jeg er fortsatt støl i nakken, men vi hadde det utrolig morsomt. I går tok vi bussen hjem. Jeg hadde en merkelig person bak meg som satt og koste med hestehalen min i tide og utide, men ellers ikk turen greit.

Hva skjer ellers?

I dag var vi tilbake på skolen. Der fikk vi oss nok en utrivelig opplevelse. Som sagt har de samling hver mandag morgen. Hele skolen står på rekke og rad ute for å synge og be. I dag var det en av lærerinnene som på slutten ville at vi skulle klappe for alle som hadde kommet tidsnok. Deretter lurte hun på hva vi skulle gjøre med de som hadde kommer forseint. Lærerne bestemte seg for at elevene må være igjen etter skoletid for å luke gress med hendene. Til slutt måtte alle forseintkommerne gå på rekke foran alle de andre, mens de andre lo av dem. Det var helt forferdelig.

Nå må jeg runde av. Vil sende en hilsen til mormor som hadde bursdag i går. Gratulerer masse!!

M ;)

ps. Hvis noen vil sende en pakke ønsker vi oss Maxi-yatzy, makrell i tomat og leverpostei.

Uka som gikk.

Det er helt ok å være i Namibia når det er helg.

Siden sist:

Uka som gikk var vi på skolen mandag-fredag. Egentlig skal vi ha bare fire dager praksis i uka, men vi tok fredagen også, slik at vi kan ta bare tre dager neste uke. Vi skal nemlig opp til nord for å besøke de andre neste helg. På skolen har vi fortsatt bare observert. Foruten å merke meg at lærestilen er helt annen har jeg funnet ut av noen andre ting også. Jeg merker meg for eksempel at samtlige lærere er overvektig, noe som antageligvis er et resultat av pommes frites og fett kjøtt til lunsj + te med melkepulver og FEM skjeer sukker. Bortsett fra fredager, da er det helg og de spiser kjeks og potetgull til lunsj. Lærerne altså. Blant elevene derimot ser vi at det er flere som går hele dagen uten å spise noe som helst. Derfor har en av lærerne nå foreslått at lærerne skal følge med på hvilke elever som ikke har mat, også skal det kjøpes inn brød og smør til disse. Det er et godt tiltak, men jeg syns det er rart at de ikke har gjort noe med dette før. Jeg har sett sjuåringer som sovner midt i timen, eller som har vondt i hodet eller magen. Den første uka var det også ei av jentene som kasta opp i klasserommet. Men det var det ingen som brydde seg noe om.

Denne uka har jeg også hatt muligheten til å observere en særdeles gammeldags gymtime. Elevene stod i ring og hoppa med bein og armer ut og inn på kommando som oppvarming. Deretter skulle de sette seg ned på bakken og bøye hodet mot knærne. Lærern sa at dette var kjempelett og forstod ikke at noen elever ikke fikk det til. Læreren selv gikk rundt og kommanderte. Jeg er helt sikker på at hun ikke hadde klart å legge hodet på bena uten å bøye knærne.

Denne helga hadde vi ingen planer. Dermed bestemte vi oss for å finne ut av hvor mye det ville koste å tilbringe dagene ved et basseng på en lodge som ligger ganske nærme. Dessverre er det ikke noe bassengområde i Tsumeb by. Vi ringte Uris Lodge og de sa at vi kunne komme og være der helt gratis. Dermed ordna vi oss med billig skyss begge dagene og har virkelig levd livet. Lodgen var helt fantastisk fin.

I morgen skal jeg ha min første undervisningstime. Jeg gruer meg veldig. Det blir utfordene av flere grunner. For det første har jeg fått beskjed om at målet for timen er at elevene skal kunne telle fra 1 - 72 og at de skal lære seg 3-gangen opp til 33. Ikke helt som i Norge med andre ord. I tillegg er det sånn at 2.klassingene forstår veldig lite engelsk. Jeg spurte noen av dem hva de skulle i helga. Da nikka de, smilte og sa Yes, Miss Marta, yes.

Ellers er hvem-som-helst hjertelig velkommen på Afrika-besøk. Vi er ferdig med praksis allerede 31.mars og har en måned her nede hvor vi skal jobbe med oppgava og reise rundt. Dere er også ghertelig velkommen til å sende meg post (men gjør det ganske snart, det tar tid før det kommer fram):

Tsoutsoumb (Pty) Ltd.

PO Box 133, Tsumeb Namibia

M ;)