
På tirsdag returnerte vi til Tsumeb etter en helt fantastisk helg. Vi begynner å bli så glad i hytta vår nå at den virkelig er vårt hjem. Borte bra, men hjemme best, tenkte vi da vi kom hjem klokka ti på kvelden.
Onsdag var det tilbake til praksis, men denne gangen på en annen skole. I forbindelse med oppgava vi skriver ønska vi å gjøre noen undersøkelser på flere skoler. Derfor har vi nå vært to dager på Nomtsoub Primary school. Vi hadde på en måte håpa på å komme til en litt fattigere skole enn den vi er på, for å virkelig se forskjellen. Men denne skolen er veldig lik den vi allerede er på. Vi skal dit i morgen også, for å gjøre ferdig noen elevintervjuer. Og vips er det helg igjen. Neste uke har jeg bare to dager i praksis. Tirsdag er aller siste dag, etter det har vi fri en mnd. Det er veldig, veldig rart å tenke på. Jeg gruer meg til å si hadet til lærere og elever. Men onsdag kommer Guro og det gleder jeg meg veldig til. Jeg kommer til å ta med henne en tur innom skolen for å vise hvordan vi har hatt det.
I går kveld var vi invitert på middag til en av lærerne fra vår skole. Hun hadde laget tradisjonell, namibisk mat til oss. Det var litt rart og ganske godt. Kvelden ble kjempehyggelig. Hun fulgte oss et stykke hjem og da prata vi om alt mulig rart. Hun har veldig lyst til å dra til Norge og ble supergira på at vi skal finne en mann til henne der. Morsomt. I tillegg fortalte hun oss hvor mye (lite) hun har utbetalt i mnd. Nå skjønner vi mye bedre hvor vanskelig noen her har det. Hun er en av de som har det veldig greit, med fint hus i et ok strøk. Men hun får utbetalt 1800 ND i mnd. 800 av de går til vannavgift. Det var en skikkelig tankevekker.
M ;)