M ;)
Søk i denne bloggen
fredag 30. april 2010
En hyllest til to flotte jenter.
Jeg vil takke dere, Line og Thea, for 13 fantastiske uker. Tida i Namibia har blitt mye bedre enn forventa, det har rett og slett vært perfekt. Jeg er helt sikker på at opplevelsen ikke hadde vært den samme uten dere. Tusen takk for at jeg har fått dele dette med dere. Jeg er uendelig glad i dere.
En siste hilsen fra Namibia! (For denne gang)
Heidi, meg og Line på en snurr.
Nå er det fredag kveld. Vi har hatt vår siste, hele dag i Namibia. I morgen drar vi til flyplassen, og om alt går som det skal letter vi 15.15. Søndag lander vi klokka 11.00 på Gardermoen. (Jeg regner med dette utløser samme tilstand som da Rybak så "beskjedent" uttalte det samme for snart ett år siden?).
Nå er det fredag kveld. Vi har hatt vår siste, hele dag i Namibia. I morgen drar vi til flyplassen, og om alt går som det skal letter vi 15.15. Søndag lander vi klokka 11.00 på Gardermoen. (Jeg regner med dette utløser samme tilstand som da Rybak så "beskjedent" uttalte det samme for snart ett år siden?).
De siste dagene har det skjedd lite og mye på en gang. For vår del har det for det meste gått i soling og trening. Vi meldte oss inn som medlemmer ei uke på et treningssenter i nærheten. Der har vi bl.a. deltatt på noen festlige gruppetimer. Den beste var aerobicen på mandag. Og det som gjorde den timen så utrolig morsom var instruktøren. Vi kaller ham bare Karlson. Han så ut som Karlson på taket, lav, rund i kjakan og tett i kroppsbygningen. Men vi fikk virkelig kjørt oss med noen ville hoftebevegelser og andre ubeskrivelige øvelser. Ellers har vi prøvd ut yoga og step her. I dag var jeg på en step-time der jeg ble kjent med en hvit, namibisk dame, kledd i glinsende, lilla tights, kort ola-shorts og åletrang, rosa singlett over en litt valkete mage. Som tatt rett ut av 80-tallet.
På tirsdag fikk vi selskap her på Chameleon. Jentene fra Oshakati kom ned for å tilbringe sine siste dager her med oss. Det ble en betydelig kjipere ankomst enn forventet. Vi hadde ordna oss for å dra ut og spise middag med dem da de kom, men syns det hadde tatt veldig lang tid da vi etter hvert fikk en telefon. Da ringte de for å fortelle oss at de hadde blitt rana. Sjåføren i taxien de hadde tatt fra bussen hadde plutselig kjørt inn i en mørk gate. Der ble de trua med kniv og ble forlatt, frastjålet nesten alt de hadde. Alle koffertene og andre bager, sekker o.l. Charlotte og Heidi hadde mista pass og billetter, mens Veronica var heldig og fikk med seg en veske med bl.a. PC. Jentene måtte rett til politistasjonen for å anmelde saken. Heldigvis har de fått ordna seg med pass og alt. Idag dro de som planlagt. Vi andre er utrolig glade for at vi ikke har opplevd noe liknende.
I går hadde vi avslutning med jentene og tre gutter de har blitt kjent med i Oshakati. Vi spiste middag på Joe`s (igjen, det er jo så utrolig digg) og var på karaokebar. Det var kjempebra. I dag har vi gjort en siste innsats når det gjelder innkjøp av crafts, eller grefts som de uttaler det her. Nå i kveld slapper vi av og prøver å forberede oss på hjemtur. Som jeg skrev sist gleder jeg meg veldig til å komme hjem nå, men det er utrolig rart at dette fantastiske eventyret er slutt.
M ;)
Abonner på:
Innlegg (Atom)