Søk i denne bloggen

lørdag 9. mai 2009

GRATULERER ODIN!


Verdens beste gutt fyller 4 år i dag!

Fin lørdag.


I går var det duket for en av vårens travleste lørdager.

1. Forberedelser til barneselskap.
Verdens herligste nevø fyller fire år i helga. Han skulle feire bursdagen sin med masse småtasser fra barnehagen i går og det må forberedes. Jeg hjalp til med å dekke til langbord, med gul duk som barna kunne tegne på, Biler-tallerkner, Biler-glass og Biler-servietter. I tillegg bygde jeg opp kiosken. Der skulle barna komme og handle pølser av meg. Jeg dekorerte muffins og rydda og ordna. Søstern lagde tog-sojkoladekake, mamma var innom med nystekte boller.

1. Barnebursdag.
Rundt klokka 12.00 begynte det å strømme på med små jenter og gutter som var klare til å feire bursdag. De (vi) holdt på i ca. to timer med masse lek, bursdagssang, spising og gaveoppakking. Det blir liv i huset med 14 barn i alderen 2-4 år. Det er gøy å se hvor forskjellig barna takler en sånn situasjon. Jeg tror alle koste seg. Det gjorde hvertfall jeg.

3. Voksenbursdag.
Klokka 16.00 starta dagens andre selskap. Denne gangen var det flest voksne her. Bursdagsbarnet fikk enda flere gaver, som på alle måter falt i smak.

60-årslag.
Litt uti voksenbursdagen gikk jeg og skifta antrekk og gjorde meg klar for 60-årslag. Faren til JM fylte år for et par uker siden og i går var familien samla for å feire. Vi koste oss med koltbord og hyggelig selskap. Det var utrolig hyggelig!

Tre bursdager på en dag. Ikke dårlig!

En engel i blant oss.


Etter en uke uten å ha hørt noe om mine kjære Ray Ban wayfarers hadde jeg gitt opp alt håp om å få se dem igjen. Dere husker sikkert at jeg mista dem på x-russefesten?

Plutselig hadde jeg fått en venneforespørsel på facebook fra en ukjent person. Denne personen hadde skrevet en liten melding til meg, der det stod noe sånt som at jeg antakelig ville legge henne til som venn, at hun hadde noe som var mitt, som er hvitt og når man tar det på blir alt mørkt. Denne personen har altså funnet mine solbriller, tatt vare på dem og prøvd å finne eieren.

Hun fortjener heder og ære! Jeg hadde aldri i verden trodd at noen ville gjøre noe sånt!

TUSEN TAKK TIL IDA DIGERNES!