
Jeppda, jeg har tatovering. Det er ikke kjempemange som vet det, men jeg har en liten en på høyre hofte. Den syns ikke engang når jeg kun har på truse. Historien er som følger: Da jeg var 16 år var jeg i Latvia på skoletur. I Riga hadde de en superkul tatoverings-sjappe der ingen spurte om alderen min. Jeg bestemte meg for å ta tatovering og endte opp med et rødt og kult hjerte med svart omriss. I utgangspunktet ville jeg bare ha svart omriss, men språklige misforståelser førte til at den ble fylt med rødt og gult. Til tross for at den ikke ble som jeg hadde tenkt meg var jeg strålende fornøyd. Noe så kult som en tatovering da gitt! Det kan ikke ha tatt stort mer enn et år eller noe før jeg ikke likte den i det hele tatt. Den gjenspeilelet på ingen måte min personlighet, den var harry og dårlig utført. Heldigvis var den lett å skjule. I fjor sommer bestemte jeg meg for at jeg ville tatovere over hele greia. Jeg brukte hele sommern og begynnelsen av høsten på å finne motivet. Det endte med selvlaget motiv: En sort boks med min egen forbokstav i. M-en er lysegrå. Jeg er veldig fornøyd med hvordan resultatet ble og føler at jeg ikke kommer til å bli lei av denne på samme måte. Den er ikke superkul eller noe, men jeg er glad i den allikevel. Nå må jeg bare ta meg en tur og oppfriske den. Det er nemlig sånn at når man tar mye sort farge på ett sted vil ikke huden ta til seg alt. Derfor er den litt sjoldete.
Jeg tenker ofte at jeg har lyst på fler tatoveringer, men jeg finner aldri et motiv jeg liker. Uansett hva man tar er det stor sannsynlighet for at man vil angre. Mennesker forandrer seg jo gjennom hele livet.
M ;)