Hverdagen i Tsumeb.

Formelt antrukket i bluse og sort skjørt ved kopimaskinen på skolen,

Det er skikkelig kamp om å være i fokus når man tar fram kameraet.

Her er senga mi, myggnettet og noen tegninger fra elever.

Jeg syns det er på tide at dere får vite litt mer om hvordan jeg egentlig har det her i Tsumeb:

* Vi står opp klokka 05.50 hver dag, fordi skolen begynner 06.50. Skolen ligger ca. femten min. gange fra der vi bor.

* Hver morgen starter med at lærerne synger en salme og ber.

* Vi har ca. to undervisningstimer hver per dag. Denne uka har vi hatt mindre fordi vi har gjort reaseach til oppgava vi skriver.

* Skoledagen er ferdig for oss klokka 13.00. Noen ganger drar vi tidligere for å planlegge hjemme. På skolen har vi hverken datamaskin eller pulter, noe som er greit å ha.

* Klesvask: Vi er så heldige at vi har en vaskemaskin på området der vi bor. Klærne blir ganske rene og veldig slitt av å vaskes der, derfor håndvasker vi av og til. Jeg har ingen forhåpninger om at de hvite klærne mine skal holde seg fine nok til at jeg kan ta dem med hjem igjen.

* Oppvask tar vi for hånd. Først fant vi ikke oppvaskbørste, så vi brukte svamp, men nå har vi børste. Heldigvis.

* Mat: Vi har tre matvarebutikker som bytter på å handle i. Den nærmeste heter Pick n Pay. Den største ligger på kjøpesenteret "vårt" og heter ShopRight og den tredje er like ved skolen. Det er rett og slett Spar. Grønnsaker kjøper vi på torget. I går fant vi en stor pose tomater til 5 dollar (ca. 4 NOK). Man kan få tak i omtrent det samme som i Norge. Vi lager mye forskjellig mat. Vi er heldige og har egen grill utafor huset vårt, så det blir litt grilling.

* Shopping: På kjøpesenter finnes det to klesbutikker. Den største heter Mr.Price og er en kjede som finnes overalt i Namibia. De har undertøy, klær, sko, vesker tilbehør osv.. Og er ufattelig billig. Jeg har bl.a. kjøpt meg sandaler til 69 dollar og T-skjorte til 29 dollar.

* Fattogdom: Namibia er det landet i verden der forskjellen mellom fattig og rik er størst. I Tsumeb er byen delt i to. De fattige bor i Location. Der er det tett i tett med små hus og veldig mange mennesker. Mange av barna på skolen vår bor i location. Der vi bor er vi veldig skjerma for fattigdommen, og det er lett å glemme at den finnes like ved.

*Tsoutsoumb: Området vi bor på kalles Tsoutsoumb. Her er det flere utleiehus i forskjellig størrelse. Jeg har mitt eget rom med dobbeltseng. For å gjøre det mer personlig har jeg hegnt opp tegninger fra skolebarna på veggene og kjøpt inn mitt eget sengesett. Stue og kjøkken er i ett. Vi har god plass, air condition, TV som vi ikke får til å virke, et lite kjøleskap og en fin uteplass. Vi har blitt glad i huset vårt.

*Trening: Vi bor fem min. gange unna Perfect fit som er treningssenteret vi er på. Der jobber det ei dame og to menn. Dama er i resepsjonen og er ivrig på å lære oss afrikaans, som er Namibias 2.språk. De fleste hvite her snakker afrikaans. En av mennene som jobber der er en tynn pingle som går rundt og ser på at vi trener. Den andre som jobber der trener ofte selv dagen lang. Han kaller vi bare for Rugby fordi han har så mye muskler. Han er veldig interessert i å prate, men er ikke særlig gløgg. I går var han skråsikker på at det finnes elg i Namibia, for det har han sett.

* Temperatur: Vi har det varmt og godt. I februar var det regntid, så det var mye grått vær. Nå merker vi at det blir mer og mer sol. (Og stjerneklar himmel på natta).

*Insekter: Det er endel insekter her i forhold til i Norge. Jeg får mye myggstikk på bena, men prøver å unngå det ved å sove i myggnett og spraye meg med myggspray. Vi tar malariaforebyggende tabletter hver mandag og drømmer alltid rart natt til tirsdag.

*Økonomi: Vi tre jentene som bor sammen dele på utgifter som mat, vaskemidler, taxiturer.. Derfor har vi oppretta "klassekassa". Der legger vi alltid i like mye penger hver.

* Internett: Vi har kjøpt oss mobilt bredbånd som vi fyller på nærmest som et kontantkort. Det er ganske dyrt, derfor begrenser vi bruken til ca. to ganger i uka.

Nå håper jeg dere har fått et bedre innblikk i hvordan jeg har det. Bare spør om det er noe dere lurer på hvordan er. I morgen venter en kjempespennende dag. Vi skal ut på tur til San-folket. Vi skal få være med ut i bushen og på sang og dans med lokale. Natta skal vi tilbringe i et telt, på en platting, oppi et tre!

M ;)

Tsumeb news.

Anne, meg og Thea på grillings utafor huset vårt for noen uker siden.

Hei alle sammen!
Nå har det gått nesten ei uke siden jeg blogga sist. Livet vårt i Tsumeb går sin gang med skole, trening og helger ved bassenget. Jeg føler at hverdagen her har blitt veldig naturlig og at opplevelsene ikke er like "nye" lenger. Jeg har hatt endel undervising selv de to siste ukene og det er spennende. Barna er innmari søte og tillitsfulle, men jeg støter på endel problemer i undervisningssituasjon pga. bla. språkproblematikk. Av andre utfordringer kan jeg nevne at barna er vant til å ha veldig strenge lærere og at de ikke har rom til å tenke selv. Det er vanskelig for meg å gjennomføre metoder jeg ville brukt hjemme fordi barna ikke er vant til det fra før av. For eksempel har jeg prøvd ut at elevene skal samarbeide to og to. Det ble lite læringsutbytte av det fordi elevene ikke pleier å få lov til å hjelpe hverandre. Derfor tok det kjempelang tid før de gjorde som jeg hadde håpet. Men dt er spennende å prøve seg fram. Jeg hadde en veldig morsom (men litt skremmende) opplevelse på torsdag. Da underviste jeg i samfunnsfag og hadde fått frie tøyler av lærerinna. Jeg valgte å lage et opplegg der jeg lærte elevene om Norge. Blant annet ville jeg fortelle litt om dyr vi har i Norge. Etter endel gjetting på at vi har tiger, løve, slanger og giraffer i Norge fortalte jeg at vi har noe som heter moos. Alle gjentok og syntes det var et morsomt ord. Jeg viste også et bilde. Deretter skrev jeg ordet ANIMALS på tavla. Elevene har hatt om dette ordet tidligere i uka, så jeg spurte om de visste hva jeg hadde skrevet. Da gjetta de moose. Dermed fikk jeg dem til å stave ordet slik at de kunne lydere seg fram. A-N-I-M-A-L-S stavet elevene helt riktig. Nå kan dere si hele ordet sa jeg. MOOSE sa elevene! Det ble litt morsomt der og da, men jeg syns det er trist at elevene ikke har lært å lese enda. De kjenner kun igjen ordbilder. Det samme gjelder telling, de har kun pugga tallrekker.
I morgen skal jeg ha elevene i Arts, da skal jeg fortsette med Norge-prosjektet mitt. Elevene skal tegne elg, de fire årstidene og det norske flagget. Tegningene skal jeg bruke til å lage uroer som kan henge i klasserommet. Jeg tror det kan bli fint.

I helga har vi nok en gang vært på Uris Lodge. Vi hadde håpa på strålende solskinn, men måtte nøye oss med tre overskya dager. Men vi klager ikke. Det har vært kjempedeilig å slappe av med gode bøker og en rolig atmosfære. Denne gangen var vi forresten ikke bare Line, Thea og meg. Vi har vært sammen med noen Lillehammer-studenter som bor på samme område som oss: Lena og Husne. Charleen og Silje har i tillegg vært med oss på middag både fredag og søndag. Det er koselig å bli kjent med flere. Apropos har Anne (på bildet) hatt besøk av kjærsten sin denne uka, så vi fikk hilst på ham også.

Nå må jeg runde av. Det er masse jeg har lyst å fortelle om, men det blir ikke tid og plass. Jeg syns det er koselig å høre fra dere hjemme også. Hva skjer i Norge?
M ;)

Oshakati-helg.

Charlotte, Thea, Heid, meg, Line og Veronica.

Helga som var dro Thea, Line og jeg til Oshakati for å besøke de andre jentene. Planen var soling og bading hver dag. Den planen ble veldig skrinlagt fordi været var dårlig. I stedet fikk vi massasje, shoppa, spiste god mat, leste og spilte spill (maxi-yatzy og et utrolig morsomt brettspill som heter gift trap). Fredag var pay-day. Alle i landet får lønning på samme dag og det er fullstendig kaos på butikkene, spesielt på polet. I tillegg er det milelange minibank-køer. På fredag kveld fikk jeg forresten en veldig hyggelig telefon fra Norge. Guro sa at hun kanskje kommer på besøk i begynnelsen av april. Jeg håper på det. I tillegg fikk jeg snakke med Odin. Det var stas med stor S.

Lørdag kveld var vi ute sammen med noen andre norske studenter som holder til i Oshakati. De var fra Oslo og Lillehammer. Det viser seg at det er veldig mange norske i Namibia. Kvelden endte på et utested der de spilte skikkelig dårlig musikk. Man får ikke mer moro enn man lager selv, så Thea og jeg tulle-dansa i to timer. Jeg er fortsatt støl i nakken, men vi hadde det utrolig morsomt. I går tok vi bussen hjem. Jeg hadde en merkelig person bak meg som satt og koste med hestehalen min i tide og utide, men ellers ikk turen greit.

Hva skjer ellers?

I dag var vi tilbake på skolen. Der fikk vi oss nok en utrivelig opplevelse. Som sagt har de samling hver mandag morgen. Hele skolen står på rekke og rad ute for å synge og be. I dag var det en av lærerinnene som på slutten ville at vi skulle klappe for alle som hadde kommet tidsnok. Deretter lurte hun på hva vi skulle gjøre med de som hadde kommer forseint. Lærerne bestemte seg for at elevene må være igjen etter skoletid for å luke gress med hendene. Til slutt måtte alle forseintkommerne gå på rekke foran alle de andre, mens de andre lo av dem. Det var helt forferdelig.

Nå må jeg runde av. Vil sende en hilsen til mormor som hadde bursdag i går. Gratulerer masse!!

M ;)

ps. Hvis noen vil sende en pakke ønsker vi oss Maxi-yatzy, makrell i tomat og leverpostei.

Uka som gikk.

Det er helt ok å være i Namibia når det er helg.

Siden sist:

Uka som gikk var vi på skolen mandag-fredag. Egentlig skal vi ha bare fire dager praksis i uka, men vi tok fredagen også, slik at vi kan ta bare tre dager neste uke. Vi skal nemlig opp til nord for å besøke de andre neste helg. På skolen har vi fortsatt bare observert. Foruten å merke meg at lærestilen er helt annen har jeg funnet ut av noen andre ting også. Jeg merker meg for eksempel at samtlige lærere er overvektig, noe som antageligvis er et resultat av pommes frites og fett kjøtt til lunsj + te med melkepulver og FEM skjeer sukker. Bortsett fra fredager, da er det helg og de spiser kjeks og potetgull til lunsj. Lærerne altså. Blant elevene derimot ser vi at det er flere som går hele dagen uten å spise noe som helst. Derfor har en av lærerne nå foreslått at lærerne skal følge med på hvilke elever som ikke har mat, også skal det kjøpes inn brød og smør til disse. Det er et godt tiltak, men jeg syns det er rart at de ikke har gjort noe med dette før. Jeg har sett sjuåringer som sovner midt i timen, eller som har vondt i hodet eller magen. Den første uka var det også ei av jentene som kasta opp i klasserommet. Men det var det ingen som brydde seg noe om.

Denne uka har jeg også hatt muligheten til å observere en særdeles gammeldags gymtime. Elevene stod i ring og hoppa med bein og armer ut og inn på kommando som oppvarming. Deretter skulle de sette seg ned på bakken og bøye hodet mot knærne. Lærern sa at dette var kjempelett og forstod ikke at noen elever ikke fikk det til. Læreren selv gikk rundt og kommanderte. Jeg er helt sikker på at hun ikke hadde klart å legge hodet på bena uten å bøye knærne.

Denne helga hadde vi ingen planer. Dermed bestemte vi oss for å finne ut av hvor mye det ville koste å tilbringe dagene ved et basseng på en lodge som ligger ganske nærme. Dessverre er det ikke noe bassengområde i Tsumeb by. Vi ringte Uris Lodge og de sa at vi kunne komme og være der helt gratis. Dermed ordna vi oss med billig skyss begge dagene og har virkelig levd livet. Lodgen var helt fantastisk fin.

I morgen skal jeg ha min første undervisningstime. Jeg gruer meg veldig. Det blir utfordene av flere grunner. For det første har jeg fått beskjed om at målet for timen er at elevene skal kunne telle fra 1 - 72 og at de skal lære seg 3-gangen opp til 33. Ikke helt som i Norge med andre ord. I tillegg er det sånn at 2.klassingene forstår veldig lite engelsk. Jeg spurte noen av dem hva de skulle i helga. Da nikka de, smilte og sa Yes, Miss Marta, yes.

Ellers er hvem-som-helst hjertelig velkommen på Afrika-besøk. Vi er ferdig med praksis allerede 31.mars og har en måned her nede hvor vi skal jobbe med oppgava og reise rundt. Dere er også ghertelig velkommen til å sende meg post (men gjør det ganske snart, det tar tid før det kommer fram):

Tsoutsoumb (Pty) Ltd.

PO Box 133, Tsumeb Namibia

M ;)

For en helg!

Ser dere giraffen bak meg?
Vi har hatt en halt fantastisk helg. På fredag kom jentene vi bodde med i Windhoek på besøk fra Oshakati i nord. Vi spiste lunsj i parken og koste oss. På kvelden spilte vi yatzy og tok livet ganske med ro. Vi måtte nemlig lade opp til lørdagen. Da ble vi henta tidlig på morran for å dra til Etosha National Park. Det er et megaområde der dyrene lever. Det går veier gjennom deler av området, slik at man kan kjøre inn i parken. Vi hadde avtale med vår kontaktperson her om at vi skulle bli kjørt til en Lodge der vi skulle bo fra lørdag til søndag. Ting gikk ikke helt etter planen, men for å gjøre en lang historie betydelig kortere endte vi opp med et helt topp opplegg etter å først ha blitt nekta adgang til parkområdet da vi kom. Vi tok inn på en Lodge som lå rett utenfor innangen il parken. Der hadde de digge rom med svære senger, restaurant, bar, reptilpar med slanger fanget i området (væææ) og basseng (sjekk linestors.wordpress.com for bassengbilde). Ettersom det var blitt såpass langt utpå dagen da vi fikk innlosjert oss bestilte vi safari til dagen etter. Vi slappa av ved bassenget og gikk ut og spiste på kvelden.

Et lite utvalg av bildene jeg tok i går (det ble ganske mange)

Søndag måtte vi enda tidligere opp. Vi ble anbefalt å dra på safari tidlig på dagen, da det er størst sjanse for å se dyrene. Vi var klare i bilen klokka 06.30. Vi hadde en kanonkul safaribil. Grønn, svær og åpen på sidene, men med tak. I tillegg fikk vi verdens beste guid (liker vi å tro). Han fortalte oss at vi kom helt sikkert til å se zebra, giraffer og springbukk, men at løve, elefant, neshorn osv.. er det ikke alltid man kommer over. Nesten med en gang vi var innenfor ble vi møtt av en zebra i veien. Deretter så vi giraffer. Gjengen vår var mildt sagt i ekstase. Selv om man har sett disse dyrene i dyrehager før, er dette en helt unik opplevelse. Dette er ekte! Ganske tidlig på turen ble vi spurt om hvilket dyr vi ville se etter først av løve og elefant. Vi ville se etter løve. På en stor slette kom vi over ei løvinne som prøvde å jakte på gnu og springbukk. Den fikk aldri angrepet fordi de andre var i flokk, men den holdt på lenge. Etter en stund kom den nærmere bilen vår, på det nærmeste var den 5-10 meter unna. Det var helt utrolig. Vi var superfornøyd med valget vårt. Spesielt da vi seinere fikk se en elefant også. Guiden vår så den i kikkert og kjørte dit den var. Èn ensom, majestetisk elefant som først stod og titta på oss og så gikk bort til en kulp der den drakk vann og kjølte seg ned.

Da vi kom tilbake fra safarien spiste vi lunsj og tok resten av dagen ved basenget. Minusgrader og snø i Norge føles veldig fjernt akkurat nå. Vel hjemme i Tsumeb var vi kanontrøtte og la oss ganske tidlig. Allikevel ble det litt dårlig med søvn i natt fordi det var et vannvittig tordenvær. Jeg har aldri hørt så høye smell fra torden i hele mitt liv. Men det er visst veldig vanlig her på denne tida.

Jentene fra Oshakati dro oppover igjen i dag tidlig og skolehverdagen er igang igjen.

Hva skjer hjemme?

M ;)

Hverdagen er igang.

Nå har vi hatt tre dager i praksis. Tre veldig spesielle dager med mange opplevelser og inntrykk. På mandag møtte vi tidlig og hadde et kort møte med rektor. Vi ble fordelt på hvert vårt trinn. Jeg skal være i Grade2 (annenklasse). Der fulgte jeg en veldig søt dame som heter Esther. Line og Thea er i Grade 4 og 3. Skoledagen starter med at lærerne møtes. De synger en sang og ber sammen hver morgen. Akkurat dette har jeg veldig lyst til å spørre om jeg kan få lov til å filme. Det er helt fantastisk! De synger av full hals, flerstemt. Det ville aldri ha vært like bra i Norge. På mandager har alle elevene ved skolen felles morgenmøte også. Da står de på rekke og rad og synger flere sanger, samt ber. Rektor trakk også fram fire jenter foran forsamlingen for å fortelle alle at de hadde feil frisyre i henhold til skoleuniformsreglene. De fikk beskjed om å klippe av seg håret når de kommer hjem. Etter å ha fulgt hver vår klasse hele dagen satt vi igjen med tre helt forskjellige inntrykk av namibisk skole.

I går, tirsdag, ble skoledagen veldig spesiell. På morgenmøte diskuterte lærerne hva de skulle gjøre dersom noen var syke. Rektor gjorde det klart at vi studentene fra Norge ikke skulle brukes som vikarer, vi skal observere og bli kjent de første ukene. Men.. Da jeg møtte Thea i pausen var hun skikkelig frustrert. Etter en halvtime ed undervising hadde hennes kontaktlærer spurt om Thea kunne overta klassen resten av dagen, hun måtte visst plutselig til legen. Thea sa at hun helst ville slippe dette. Da gikk lærerinna til rektor og spurte henne. Dermed var Thea alene med en 3.klasse og et opplegg som tok en brøkdel av tiden hun hadde. Etter pause ble Line og jeg med i hennes klasse. Det var veldig vanskelig å ha ansvaret for undervisninga i en klasse med 33 elever, der 16 mangler stol. Vi kjente ikke til systemer, vi hadde ikke undervisningsopplegg og elevene viste seg å ha store problemer med engelsk, både muntlig og skriftlig. (Vi ser tydelig at dette er et resultat av "papegøye-undervising"- læreren leser og elevene gjentar i kor). Jeg kunne skrevet i det uendelige om merkelig undervisning og episoder jeg har vært borti de siste dagene, men det blir for langt. Dagen endte med at lærerinna kom tilbake. Hun begynte å kjefte på elevene for at de ikke hadde sammenhengende skrift (vi syns kanskje det var lurere å fokusere på at elevene skulle lære seg å stave først) og vi gikk.

Jeg må også nevne en annen rar episode fra i går. Mandag fikk vi beskjed om at vi kunne legge igjen mat på kjøkkenbenken dersom vi ikke spiste opp all lunsjen vi hadde med. Det er mane barn som ikke har nok og spise på skolen. Derfor tok jeg med en pose med rester fra mandagsmiddagen, som jeg la på kjøkkenbenken. Gjett hvem som satt og spise den i lunsjen? Joda, det var den overvektige rektoren det.

I dag har jeg hatt en mye bedre dag på skolen. Jeg har fulgt en av andreklassene. Jeg ble også plutselig brukt som vikar på slutten av dagen. Min lærer sa at jeg bare skulle følge elevene til grusbanen, der de skulle ha gym. Men hun dukket ikke opp selv, og jeg måtte sette igang med undervising på strak arm. Med tre fulle klasser på samme område og ca. 15 jenter hengende i armene prøvde jeg å gjennomføre noen leker. Det er tydelig at lærerne ser sitt snitt til å ta seg litt ritid mens vi er der. På slutten av dagen fortalte jeg elevene litt om meg selv (da læreren nok en gang var ute i laang tid). Jeg slrev navnet mitt på tavla og plutselig hadde nesten alle elevene laget tegninger og lapper til meg der de skrev navnet mitt. Marte, Morte og Mata! Marte er et rart og vanskelig navn syns de. Jeg har laget lappecollage på rommet mitt.

Det blir spennende å se hvordan skolehverdagene blir framover. Vi har så innmari lyst til å gjøre en forskjell, men tror det blir utfordrene. Barna er hvertfall utrolig søte.

Ellers kan jeg fort nevne at vi har meldt oss inn i et veldig ålreit treningsstudio for en slikk og ingenting. Og at det hittils har blitt dårlig med den brunfargen jeg håpa på, ettersom vi ikke har tid til (eller noe sted) å ligge i sola.

Hvordan går det med dere?

Hilsen Miss Marta, som elevene kaller meg. ;) (da smelter lærerhjertet mitt)

Ps. Jeg har ikke tatt noen bilder på skolen enda, derfor et bilde av meg i ny kjole. Tatt i Windhoek.

Tsumeb it is.

Fredag var siste dagen i Windhoek. Vi hadde fri og bare koste oss. Dagen tilbragte vi ved et utrolig fint bassengområde, Olympia. Jeg ble supersolbrent på lårene/rumpa. Men vi hade det helt kanon. Kvelden, derimot, dro vi til Joe`s igjen. Jeg spiste springbukk-kebab, Line spiste zebra. Det er ikke akkurat som BigHorn.

I går dro vi fra Windhoek og opp nord til Tsumeb hvor vi skal jobbe og bo. Etter ca. tre timner i bil var vi framme. Her ble vi tildelt vår egen, lille hytte. Da vi fikk sett skikkelig etter fant vi ut at det var skikkelig møkkete der vi skulle bo. Heldigvis fikk vi bytta til en ny hytte. Den er både renere og finere. Vi tok oss en tur på butikken for å handle inn div. vi trengte. Bl.a. har vi ordna oss med svære fakler, grillkull, stearinlys og servietter. Vi kommer til å få det veldig koselig!

Da vi hadde handla ferdig fant vi ut at vi hadde så mange poser og stæsj at vi trengte skyss hjem. Derfor ringte vi til kontaktpersonen vår som ordna sjåfør. Det endte med en kjempefin rundtur i hele Tsumeb. Byen er liten og fin. Det virker veldig trygt her.

På kvelden grilla vi og koste oss i hytta.

I dag har vi hatt møte mer kontaktpersonen vår, Kasi, som er verdens greieste dame. Hun er veldig interessert i at vi skal ha det så bra som mulig. Nå vet vi også at vi skal jobbe på småtrinnet og at vi bestemmer selv hvor ofte vi har ansvaret for undervisninga. I orgen er første skoledag, den begynner allerede 0715, men varer bare til 1300.

Hva skjer hjemme?

M ;)

ps. Jeg fikk en liten "bekymringsmelding" fra ei som har bodd i Namibia angående prisen vi betalte for taxi. Jeg hadde glemt å skrive at vi var sju stk. som delte på betalingen! Vi har hatt masse kontakt med ei annen norsk som bor i Windhoek og vet hva vi burde betale og ikke. Heldigvis! Det er fort gjort å bli lurt.

Update fra Namibia.

Hei igjen!

Her kommer en kjapp oppdatering fra meg.

Vi har hatt to fantastiske dager nå. Både i går og i dag har vi besøkt skoler og barnehager i Windhoek og omegn. I går besøkte vi skoler som har ganske bra med midler. Vi ble sunget for, hilst på, var med på løpekonkurranse og fikk se på undervisningen. Barna er veldig interessert i oss og åpne. I tillegg er de jo utrolig nydelige.

I dag var vi i skoler og barnehager som ikke har støtte. Først besøkte vi en barnehage som blir drevet av en dame som ikke får noe for det. Den var i en liten murhytte og barna satt ute på bakken og spiste mat da vi kom. Inne hadde de heller ikke stoler og pulter fordi noen hadde brutt seg inn og stjålet det i ferien. Senere var vi i en annen barnehage der barna tydeligvis var veldig fattige. Alle kom løpende mot oss da vi kom. De ville sammenlikne huden, ha koser og sitte på armen. Da vi tok fram kameraet ville alle bli tatt bilde av. Det morsomste for barna var å se bildene etterpå.

I områdene rundt disse barnehagene og skolene bodde folk tett i tett i små hus bestående av blikkplater. Det var sterkt å se. For første gang hadde vi skikkelig følelsen av å være i Afrika.

Sjekk også http://www.linestors.wordpress.com/

Jeg nedprioriterer nyheter når jeg er på nettet, så jeg ville bli glad om dere bruker kommentarfeltet mitt flittig. Hva skjer hjemme?

M ;)

Jeg er i Namibi!

Nå har jeg endelig fått skikkelig tilgang til nett og kan sende min første hilsen fra Afrika. Etter å ha vært på reisefot i mer enn tretti timer, landa vi i går klokka ca. 1600 lokal tid på flyplassen i Windhoek, Namibia. Der ble vi møtt av en strålende blid mann med skilt der våre navn stod. Han var sjåføren vår og kjørte oss trygt til Carolus Guest House. Vi tre som skal til Tsumeb sammen deler rom her. I tillegg deler vi bad, dusj og kjøkken med tre jenter fra førskolelærer, samt en gutt som går globalisering og utvikling. Huset har en koselig, liten uteplass og gjerder med strøm øverst rundt hele. Her bor vi trygt!

Ettersom vi kom så seint i går ble det ikke tid til å se noe av byen. Vi måtte sove litt før vi ordna oss og dro ut for å spise middag. Vi hadde blitt anbefalt Joe`s Beerhouse, så vi dro dit. Maten var kanongod, og stemninga likeså. Thea var tøffest av oss og bestilte noe vi ikke visste hva var. Vi fikk forklart at det var kjøtt fra ett av dyrene som hang på veggen. (Det hang endel dyrehoder i lokalet). Det var selvsagt ikke fra akkurat den som hang der. En eller annen bukk av noe slag med sebrastriper på hodet og store horn.

I dag har vi hatt fri. Vi dro for å kjøpe namibiske telefonkort od adapter på et kjøpesenter. Flere av butikkene var stengt, så vi fikk ikke noe telefonkort. Adapter ordna vi oss i matbutikken. Vi avtalte med taxi-sjåføren at han skulle stoppe og vente på oss da vi var i butikken, noe han sa han skulle ha 50 namibiske dollar ekstra for. Vi ble i butikken i nesten èn time, hvor han gikk rundt med handlevogna vår. Tålmodig fyr det der! Han fikk dobbel betaling av oss.

Det føles som ferie hittils. Windhoek er ikke "skikkelig Afrika", slik det vil være i Tsumeb. Det er masse sol, og vi har fri. I morgen skal vi til universitetet for å få mer info vi trenger til oppholdet vårt.

M ;)
ps. 1 namibisk dollar er ca. 75 øre i NOK.

Filmstjerne-mormor.

De siste dagene har jeg hatt et stramt "farvel-program". Mandag hadde vi siste skoledag før avreise. Etter skolen dro jeg til Oslo for å være sammen med Guro. Vi tok en liten shoppingrunde slik at jeg fikk kjøpt inn de siste tinga jeg trengte til turen. På kvelden spiste vi thai på Rice Bowl ved Youngstorget sammen med Torgeir. Tirsdag inviterte Guro og jeg Karethe og Mia på lunsj i Guro og Snorres leilighet. Det er hyggelig at så mange har tid til å møte meg før jeg drar. Guro fulgte meg til toget da jeg skulle videre til Bjørkelangen. Vi ble litt triste der vi stod, tårene spratt samtidig som vi lo litt av hvor teite vi sikkert så ut.

I dag har jeg vært hos mormor og morfar. Vi spiste lunsj og koste oss med å se på gamle bilder. Mitt absolutt favorittbilde er det jeg har lagt inn her (tatt bilde av bildet med mobilen. jeg prøvde uten blits også, for å unngå det lyspunktet, men det ble uskarpt). Det henger på veggen hos mormor og morfar og er et portrett av en ung og svært vakker Solbjørg (mormor)! Jeg syns nesten hun ser ut som en filmstjerne.

Ellers er jeg selvsagt så mye som mulig sammen med Odin om dagen. Jeg kommer til å savne han veldig. Jeg ble litt trist da jeg holdt på med pakking i dag. Og apropos pakking er jeg nå nærmest ferdigpakket. Lærerne har anbefalt oss å ta med oss så lite som mulig. Det viser seg å være veldig utfordrende. Selv etter heavy nedkutting i pakkelista har jeg nesten full koffert.

I morgen er siste dagen på norsk jord på veldig lenge.

M ;)

En strålende lørdagskveld.

Denne kvelden var satt av til kjærestetid. Ettersom jeg reiser på fredag, er dette den siste helga jeg har her oppe i Lillehammer på veldig lenge. JM og jeg hadde bestilt bord på Brenneriet til i kveld. Vi starta med en flaske sjampanje hjemme før vi tok drosje til Brenneriet Churrascaria. De kjører, som de eneste i Norge, et brailiansk spisekosnsept. Man forsyner seg av en kjempebuffet med salater, forskjellige typer poteter, ris, brød, grønnsaker, sauser osv.. Servitørene kommer til bordet med forskjellig grillet kjøtt. Vi satt og spiste i over to timer.

Egentlig var planen at vi skulle ta oss en tur ut etter at vi hadde spist, men vi var så ubehagelig mette at vi tok drosje rett hjem og fikk kneppa opp knappene der det pressa mest. JM la seg rett ut på senga, med klær og alt på, og slokna etter to minutter. Maks. Jeg vurderer å legge meg selv. Jeg er forresten lykkelig oveer, og fornøyd med, at jeg pressa med selv til 40 min. på tredemølle og 20 min. styrke etter jobben i dag. En dråpe i havet i forhold til alt jeg har putta i meg på buffet, men bedre enn ingenting.

M ;)

Ps. Nå var det like før jeg glemte å nevne noe svært viktig. Legg merke til JM sin lille vri på outfiten: GULE sokker!

OM 1 UKE DRAR JEG TIL AFRIKA!

M ;)

Rabalder på Hihm.

I dag har jeg vært på skolen og jobbet med oppgava vi skriver i forbindelse med Namibiaoppholdet. Heldigvis for oss valgte vi denne dagen til gruppearbeid. Dermed fikk vi med oss den store happeningen i auditorieum 1. Camp Senkveld hadde konkurranse der i dag. Oppgaven gikk ut på at en av deltakerne foreleste om Bjørnstjerne Bjørnson mens de andre måtte oversette til engelsk. Utrolig morsomt! Jeg ser ikke bort ifra at jeg dukker opp på TV2 mens jeg er i Afrika. (Vi satt med kamera mot oss mye av tida).

Apropos Afrika. I morgen er det akkurat en uke til avreise. Jeg kan ikke tro det. I går pakka jeg alt jeg skal ha med herfra, kjøpte meg hårstrikker -og spenner, samt solkrem med faktor 30.
Jentene på bildet er mine reisekamerater.

M ;)

South Park yourself.

I dag har jeg laget meg selv som South Park-figur. Det er meg i Afrika! Er jeg ikke søt?

M ;)

Om bare 2 uker....

....har jeg min aller første dag i Namibia. Tida går så fort nå at det er helt sykt. Jeg er så redd for ikke å få tid til å være nok sammen med alle jeg vil være sammen med før jeg drar og for å ikke rekke å ordne alt som skal ordnes. De viktigste tingene er ihvertfall i boks:

Vaksiner: Check
Malariatabletter: Check
Visum: Check
Formelle og tekkelige arbeidsantrekk: Check (H&M)
Problemstilling til oppgava: Check
Dagbok: Check
Reiseforsikring: Check

Foruten å føre en type dagbok her på bloggen, kommer jeg til å skrive dagbok hver dag i Namibia. På den måten blir det lettere å huske på alt jeg vil skrive her, i tillegg vil jeg ha noe å se tilbake på senere. -Og se på den fantastisk fine dagboka jeg fant! Limited edition og greier. Den blir det fint å fylle med minner og tanker.

M ;)