Hverdagen er igang.

Nå har vi hatt tre dager i praksis. Tre veldig spesielle dager med mange opplevelser og inntrykk. På mandag møtte vi tidlig og hadde et kort møte med rektor. Vi ble fordelt på hvert vårt trinn. Jeg skal være i Grade2 (annenklasse). Der fulgte jeg en veldig søt dame som heter Esther. Line og Thea er i Grade 4 og 3. Skoledagen starter med at lærerne møtes. De synger en sang og ber sammen hver morgen. Akkurat dette har jeg veldig lyst til å spørre om jeg kan få lov til å filme. Det er helt fantastisk! De synger av full hals, flerstemt. Det ville aldri ha vært like bra i Norge. På mandager har alle elevene ved skolen felles morgenmøte også. Da står de på rekke og rad og synger flere sanger, samt ber. Rektor trakk også fram fire jenter foran forsamlingen for å fortelle alle at de hadde feil frisyre i henhold til skoleuniformsreglene. De fikk beskjed om å klippe av seg håret når de kommer hjem. Etter å ha fulgt hver vår klasse hele dagen satt vi igjen med tre helt forskjellige inntrykk av namibisk skole.

I går, tirsdag, ble skoledagen veldig spesiell. På morgenmøte diskuterte lærerne hva de skulle gjøre dersom noen var syke. Rektor gjorde det klart at vi studentene fra Norge ikke skulle brukes som vikarer, vi skal observere og bli kjent de første ukene. Men.. Da jeg møtte Thea i pausen var hun skikkelig frustrert. Etter en halvtime ed undervising hadde hennes kontaktlærer spurt om Thea kunne overta klassen resten av dagen, hun måtte visst plutselig til legen. Thea sa at hun helst ville slippe dette. Da gikk lærerinna til rektor og spurte henne. Dermed var Thea alene med en 3.klasse og et opplegg som tok en brøkdel av tiden hun hadde. Etter pause ble Line og jeg med i hennes klasse. Det var veldig vanskelig å ha ansvaret for undervisninga i en klasse med 33 elever, der 16 mangler stol. Vi kjente ikke til systemer, vi hadde ikke undervisningsopplegg og elevene viste seg å ha store problemer med engelsk, både muntlig og skriftlig. (Vi ser tydelig at dette er et resultat av "papegøye-undervising"- læreren leser og elevene gjentar i kor). Jeg kunne skrevet i det uendelige om merkelig undervisning og episoder jeg har vært borti de siste dagene, men det blir for langt. Dagen endte med at lærerinna kom tilbake. Hun begynte å kjefte på elevene for at de ikke hadde sammenhengende skrift (vi syns kanskje det var lurere å fokusere på at elevene skulle lære seg å stave først) og vi gikk.

Jeg må også nevne en annen rar episode fra i går. Mandag fikk vi beskjed om at vi kunne legge igjen mat på kjøkkenbenken dersom vi ikke spiste opp all lunsjen vi hadde med. Det er mane barn som ikke har nok og spise på skolen. Derfor tok jeg med en pose med rester fra mandagsmiddagen, som jeg la på kjøkkenbenken. Gjett hvem som satt og spise den i lunsjen? Joda, det var den overvektige rektoren det.

I dag har jeg hatt en mye bedre dag på skolen. Jeg har fulgt en av andreklassene. Jeg ble også plutselig brukt som vikar på slutten av dagen. Min lærer sa at jeg bare skulle følge elevene til grusbanen, der de skulle ha gym. Men hun dukket ikke opp selv, og jeg måtte sette igang med undervising på strak arm. Med tre fulle klasser på samme område og ca. 15 jenter hengende i armene prøvde jeg å gjennomføre noen leker. Det er tydelig at lærerne ser sitt snitt til å ta seg litt ritid mens vi er der. På slutten av dagen fortalte jeg elevene litt om meg selv (da læreren nok en gang var ute i laang tid). Jeg slrev navnet mitt på tavla og plutselig hadde nesten alle elevene laget tegninger og lapper til meg der de skrev navnet mitt. Marte, Morte og Mata! Marte er et rart og vanskelig navn syns de. Jeg har laget lappecollage på rommet mitt.

Det blir spennende å se hvordan skolehverdagene blir framover. Vi har så innmari lyst til å gjøre en forskjell, men tror det blir utfordrene. Barna er hvertfall utrolig søte.

Ellers kan jeg fort nevne at vi har meldt oss inn i et veldig ålreit treningsstudio for en slikk og ingenting. Og at det hittils har blitt dårlig med den brunfargen jeg håpa på, ettersom vi ikke har tid til (eller noe sted) å ligge i sola.

Hvordan går det med dere?

Hilsen Miss Marta, som elevene kaller meg. ;) (da smelter lærerhjertet mitt)

Ps. Jeg har ikke tatt noen bilder på skolen enda, derfor et bilde av meg i ny kjole. Tatt i Windhoek.