Da Guro (søstern) og jeg var små var vi noen skikkelig kranglebøtter. Aldersforskjellen mellom oss er fire år, noe som sikkert er en av grunnene til kranglinga. Jeg husker uenighet om hvem som skulle sitte i forsetet av bilen, hvem som eide hvilket tilbehør til Barbien eller hva vi skulle se på TV. Jeg husker også en gang jeg klappa til Guro fordi hun vekka meg fir tidlig (jeg tror ikke jeg mente det). Nå har vi plutselig blitt skravlebøtter i stedet. Ettersom vi blir eldre forandrer forholdet seg til å bli et mer og mer solid vennskap. Vi er fortsatt ulike på mange områder, men mest like. Derfor har vi alltid noe å snakke om. Guro og jeg snakker i telefonen så og si hver eneste dag. Det er samtaler jeg setter veldig pris på!
Heidi og jeg snakker ikke fullt så ofte i telefonen, men vi har et veldig godt forhold. Med en aldersforskjell på sju år har vi nesten aldri krangla. Heidi har alltid vært en person som jeg ser opp til. Hun er veldig snill, tålmodig og diplomatisk. Vi kan også snakke om alt. Hver gang jeg er hjemme på Bjørkis får vi åpna oss begge to. Jeg åpner meg hvertfall som en foss og venter på gode råd og støttende ord. Da snakker vi om ting vi har sittet inne med siden sist. Jeg gleder meg veldig til neste gang jeg kommer hjem, for sist gang jeg var hjemme fikk vi så dårlig tid sammen.
Ingen er som mine søstre.
M ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar