Engelen

I dag har jeg vært på kino med mamma, Guro og Snorre. Vi så Engelen. En utrolig sterk film. Jeg satt med tårer i øynene hele tida, og kjenner fortsatt en liten klump i brystet når jeg tenker på det jeg har sett. Filmen handler om ei jente som mister faren sin i kreft, senere blir moren sammen med en mann som behandler dem begge svært dårlig. Hovedpersonenopplever mye motgang i livet og blir etterhvert narkoman. I tillegg prostituerer hun seg. Alt er skildret veldig nært og ekte. Skuespillerne er troverdige. Til tider er det lite dialog, noe som gir en tid til å ta til seg inntrykkene. Anbefaler alle å se den!

Etter å ha vært på kino i New York sist sommer har jeg savna mer enusiasme i norske kinosaler. Der opplevde jeg at publikumerne storlo rett ut, gispa eller kommenterte noe som skjedde. Jeg syns det gjorde kinoopplevelsene enda bedre. I Norge er vi veldig forsiktige med dette. Tenk om ingen andre ler? Men i dag opplevde jeg det stikk motsatte. Rett bak oss i salen satt det en jentegjeng i videregåendealder som lo av alvorlige saker og fniste hver gang det ble vist hud på lerretet. Noe så irriterende! Har de ikke sjekka ut hvordan film de skal se?

Hele denne helga har vært kjempefin. Når jeg kommer hjem i morgen skal jeg legge inn noen bilder og fortelle mer om hva jeg har gjort her på Bjørkelangen.

M ;)