Hverdagen kaller.

Nå har snart hele påskeuka gått. Jeg har vært hjemme på Bjørkelangen en uke i morra, og da går ferden tilbake til Lillehammer. Det har vært en utrolig fin uke med bare kos. Og når jeg sier kos mener jeg kos i form av samvær med familien, samt utrolige mengder inntak av godteri, sjokolade og kaker. Jeg har vært stappmett opptil flere ganger daglig og kvalm ved leggetid nesten hver kveld. Magen er oppblåst og hard. Jeg tror ikke kroppen min setter noe særlig pris på dette, etter lange tider med mye trening og sunn mat. Det har vært veldig godt å kose seg og drite i å tenke på hva jeg spiser, men nå gleder jeg meg faktisk skikkelig til hverdagen begynner igjen. Jeg gleder meg til trening og brødskiver uten majonaise. Og jeg gleder meg til godisfrie uker fram til bursdagen min i mai (da blir det sikkert litt kake hvertfall). Vi drar seint til Lillehammer i morra, fordi JM skal på fotballkamp på Åråsen kl. 20.00. Det betyr at jeg har en hel dag til hjemme. Den skal brukes til pakking, planlegging av tirsdagen (praksis) og tid til familien.