Bjørkelangen, Sverige, blondering, tøysko osv..

Nå har jeg tatt påskeferie og er hjemme på Bjørkelangen. Det er kjempedeilig. Det var innmari koselig å se Odin og alle de andre igjen. Natt til i går sov Odin og jeg over hos mamma og pappa. Vi hadde pysjparty, så på Kurt blir grusom og spiste hjemmelaget pizza. Det var koselig. På dagen i går var søster Guro, kjærsten hennes og jeg på svensketur. Jeg kjøpte meg to cardigans, en svart og en grå (cardigans er livsnødvendig, nesten), hvite tøysko, en ring med stor stein fra Pilgrim, hvit skjort og on liten, brun veske med lang rem. Hadde håpet på å finne en kul bukse, kanskje en kul shorts og evt. en fin kjole, men det fant jeg ikke. Vi var selvsagt innom polet og matbutikken også, men det var ikke like fornøyelig. På polet måtte vi stå i kø utenfor før vi kom inn. (Heldigvis var vi ganske tidlig ute, og kom fort inn). I matbutikken var det helt kaos, og kassakøene var sykt lange. Da vi, ganske slitne, kom hjem, lagde vi oss taco og kose oss med svenskegodis til Frustrerte fruer. En litt annerledes tirsdag med andre ord. Trening ble bytta ut med shopping, mens sunn smoothie ble bytta ut med svenskegodis!

Nå ser det kanskje ut til at alt er fryd og gammen om dagen, men det har skjedd noe helt tragisk midt oppe i alt dette hyggelige. Da jeg kom hjem på mandag bestemte jeg og søstern oss for at vi skulle få orden på etterveksten min. Søstern min er frisør og kjempeflink, så jeg var sjeleglad for at hu hadde tid og mulighet til å ta seg av håret. Jeg har jo vært veldig spent på hvordan det skal gå med overgangen fra mørk til blond. Vi satte igang med stripehette og avfargings/blonderingsfarge. Planen var å stripe litt og litt. Da søstern skulle skylle ut begynte hun plutselig å le en nervøs latter, som hun ikke klarte å stoppe. -Vi får se hvordan det blir når det blir tørt.. Og da jeg hadde tørka og føna det sto jeg der i speilet og så på meg selv med lys blndt hår ved røttene og svarte og orange striper i resten. Vi holdt på å le oss i hjel. Det så maks harry ut. Helt tragisk. Heidi dro på ferie i går. Så jeg ble etterlatt til å rette på elendigheten på egenhånd. Derfor satte jeg igang med blondering på nytt etter svensketuren. Jeg skylde ut, håndkletørka håret og så meg i speilet. Og denne gangen lo jeg ikke engang, jeg gråt. Håret mitt er nå platina innerst og lys orange i resten. Det er det jæveligste jeg noen gang har sett. Helt krise! Og jeg som har vært så forsiktig med håret mitt for at dette skulle bli bra. Nå skal jeg ut og se om det finnes en frisør på Bjørkelangen som vil være så snill å klemme inn litt ekstra tid til meg i dag, slik at jeg får ordna opp i det her. Superbra får det neppe blitt, men hvertfall bedre. Jeg angrer! Tenker at litt blass hårfarge i Hellas hadde vært 1000 ganger bedre enn dette.

Jeg trøster meg med denne kule sangen: Alisha Dixon - The boy does nothing (anbefales til trening også)